Alle saman har fått forskjellige oppdraging, og det er dette som preget et menneske mest. Din oppdraging har ført til at du er slik du er i dag. Primærsosialisering, det er det som gjør deg til den du er, og dette er foreldra dine sin feil. Dei har valt favorittfargen din. Dei står for næringa di. Og alt anna eigentlig. Så dei kan ha laga ein gutejente eller jentegut ut av deg. Utan at dei kanskje ikkje veit da sjølv.
Primærsosialisering er den første av fasane i sosialisering. Det er frå den dagen du blir født. Det er foreldra dine du snakkar med først og det er dei som har med deg å gjera fram til du byrjar i barnehage. Det vil sei at dei veljar kva farge du skal ha på barnerommet, antrekka dine osv. Dei formar deg som eit menneske. Dette kan jo sjølvsagt vera både positiv og negativt. Men dei står for det første som skjer i livet ditt. Så kjem barnehagen (ikkje for alle, men dei fleste) og du får deg venner. Dei oppfører seg slik dei er oppdratt, og du gjer på ditt. Du ser kva andre gjer og kanskje du veljar og gjera liknadens. Det finnes sinnsjukt mange foreldre som spør barna sine, «kvar har du lærd og gjera slikt?» og dei skylder på barnehagar, skoler og lista forsette. Det dei ikkje veit er at barna har hovudsakleg lærd det frå foreldra. Men etterkvart som barn veks opp så formar dei seg sjølv. Dei har kanskje ei personlighet som gjer at dei vert sett på som gutejente/jentegut. Sånn sett er det ikkje noko gale med og vere da. Det er bare fordommane til menneske som kan øydeleggje for deg då. Eg er evig gutejente sjølv, og det er slik eg bare er. Men det er også mykje fordi eg er vekst opp med å vere med pappa når han skulle gjera masse ting med bilen osv. I tillegg så var eg veldig mykje med gutane på skulen. Men eg syntes da var kjekkare, rett og slett. Og det er da fordommane kommer inn og seier hei. For menneske er fylt med fordommar om ditt og datt. Og det har dei ein tendens til å byrje å fortelje deg også. Fordommar kjem jo av at menneske er oppdratt på forskjellige måtar. Derav blir alle sine synspunkt forskjellige. Den vanlegaste fordommen er jo sjølvsagt at guterjenter er lesbisk og jenteguter er homo. Mange gutejenter trur ikkje sjølv at dei er pene. Dei er ikkje opptatt av forfengelegheit og sladder. Dei er kanskje meir glad i fotball, bil eller bare kameratslig kødding. Dei føler seg gjerne meir velkommen hos gutane enn hos jenter. For hos jenter vert dei då ofte sett på som konkurranse. Men at nokon skal får klistremerket jentegut og gutejente fordi dei drive med ein bestemt sport. Eller går inn i eit bestemt yrke som er kjønnsdominert, syntes eg blir for dumt.
«Kjønnsrolleteorien er en sosiologisk og sosialpsykologisk teori, som bygger på den meir allmenne sosiologiske rolleteorien frå 1930-tallet, som hadde stor oppslutning innan forskinga på kjønn og familie frå 1950-tallet til 1970-tallet.»
Kjønnsroller går ut på at det er visse forventningar knytt opp til eit bestemt kjønn. Dei tradisjonelle oppfatningar av kvinner og menn er jo at menn skal vera flink med biler og skru på ting og vera handyman. Mens kvinner skal vera flink å lage mat og stelle med barn og hus. Men kjønnsroller er falt litt bort etter at folk blei så opptatt av likestilling og at kvinner skulle få utdanne seg dei også. Så dei synspunkta innanfor kjønnsroller ligg stort sett hos dei som er gamle. Dei har vekst opp med at det er slik det skal være og dei er vane med at sånn er det. Og det kjem nok ikkje til å gå vekk før både du og eg er dø. Men til sjuande og sist vert det mykje forandra frå kva synspunkt som har våre tidligare. Eg vil tippa på at om eit par ti år så er forventningane til ei kvinne at ho skal føda barn og ha høg utdanning. Men det får eg ikkje veta dessverre.
Så i hovudsak er det samfunnet som ikkje godtar noko som helst og det er dine foreldre sin feil visst du ikkje blir godtatt for slik du er. Samfunnet har ein ganske forskrudd måte å sjå på ting på. Men det einaste me kan gjera er å leve med da, eller å gjera noko med da. Til alle jentegutar og gutejenter det ute:
«Vær deg sjølv, ikkje ta imot drit, og du er vakker uansett korleis andre ser på deg»
Tekst av: Tonje Berntsen